Etter svartedøden i 1349 hadde Norge mistet mellom halvparten og tre fjerdedeler av befolkningen, og mistet etter hvert selvstendigheten på grunn av dette og av mange andre grunner. Norge og Danmark hadde felles konge fra 1380, og i 1450 ble det bestemt at de skulle ha én konge til evig tid. Folkene som bar oppe skriftkulturen og kontakten med utlandet ble hardest rammet av pesten i Norge. Dermed gikk det dårlig for bøndene som ikke hadde noen som ville kjøpe avlingene deres. På 1400-1500- tallet ble språket veldig endret. Det norrøne talespråket ble borte, og vi fikk språksystemet som vi har i dag. Mens Dansk fortsatte å være det eneste skriftspråket i Norge. Litteratur ble etter hvert nesten helt borte, og bare rettsreferater, brev og andre offentlige dokumenter ble skrevet.