Språk og kultur etter 1350

Etter svartedøden i 1349 hadde Norge mistet mellom halvparten og tre fjerdedeler av befolkningen, og mistet etter hvert selvstendigheten på grunn av dette og av mange andre grunner. Norge og Danmark hadde felles konge fra 1380, og i 1450 ble det bestemt at de skulle ha én konge til evig tid. Folkene som bar oppe skriftkulturen og kontakten med utlandet ble hardest rammet av pesten i Norge. Dermed gikk det dårlig for bøndene som ikke hadde noen som ville kjøpe avlingene deres. På 1400-1500- tallet ble språket veldig endret. Det norrøne talespråket ble borte, og vi fikk språksystemet som vi har i dag. Mens Dansk fortsatte å være det eneste skriftspråket i Norge. Litteratur ble etter hvert nesten helt borte, og bare rettsreferater, brev og andre offentlige dokumenter ble skrevet.

Bøkene i middelalderen

De aller første bøkene i verden ble skrevet på pergament. Pergament er dyreskinn, ofte kalveskinn. Men for å få til dette, var det en lang prosess. Først ble skinnet skrapt og rensket, deretter spent og tørket, for til slutt å bli knadd og gnidd glatt med kritt eller lignende. Etter det ble skinnet delt opp i stykker som passet utifra hvor stor boken skulle være.

Blekket de brukte var lagd av fargestoffer fra naturen. Pennene var lagd av gåsefjær. I finere bøker ble det brukt både svart og rødt blekk. Det var også vanlig at skriveren satte av plass i boken slik at kunstnere kunne male illuminasjoner i bøkene. Bøkene var dyre og verdifulle, og funnet av islandske pergamentbøker beviser at det ble brukt over hundre kalvskinn på bare én bok!

For å lage flere eksemplarer av en bok, måtte man skrive av boken for hånd. På grunn av at det som regel var en ny skriver for hver nye eksemplar, ble bøkene aldri helt like. Alle bøkene ble derfor litt ulike, og helt unike.

I Alexandria i Egypt eksisterte det imponerende lærdomssentre og biblioteker. Der skal det ha vært flere hundre tusen papyrusruller. Biblioteket Pergamon i Anatolia i Tyrkia var også veldig stort. Alexandria var redd for konkurransen, og fikk stoppet importen av papyrus fra Egypt. Da måtte biblioteket Pergamon finne andre metoder, og fant da opp pergamentet.

Kina var et land med tidlig skriftkultur. Der ble papir produsert fra ca 100 e.kr. Papirkunsten spredde seg ikke veldig raskt, og ikke før på 700-tallet begynte araberene å produsere. Mens på 700-tallet i kina hadde de allerede begynt med å trykke bøker i stedet for å skrive hver bok for hånd. Dette gjorde de ved å skjære teksten, side for side, inn i en treplate, og trykke over på papir.



Kilder: Grip teksten, norsk vg2 & http://www.majesty.ro/Stiinta/cel-mai-vechi-text-scris-in-ebraica.html

"Lystens hage", et maleri av Hieronymus Bosch

"Lystens hage" er Hieronymus Boschs mest kjente verk. Det er malt i 1503-1504 og henger i dag i Museo del Prado i Madrid. Det er 220 x 389 cm stort og er fylt med symbolikk.
Bildet består av "3" bilder. Det venstre bildet forestiller Paradis. Bildet i midten er en slags blanding av Paradis og virkelighet, og bildet til høyre forestiller helvete. Utsiden forestiller Jorda tredje dag i skapelsen.